TEK 17 - U-verdi og omfordeling

- TEK 17 skjerper minimumskrav, men åpner for omfordeling i større grad. Likevel blir ofte regelverket tolket bokstavelig.

Med TEK 17 kom strengere energirammer for alle bygningskategorier. De nye energikravene skjerper minimumskravene for u-verdi blant annet for vinduer/dører. Samtidig åpner TEK 17 i større grad for omfordeling enn tidligere. Men i praksis viser det seg ofte at regelverket likevel blir tolket bokstavelig i den forstand at u-verdi for glass-/vindu-/dørareal i bygget maks skal være 0,80 W(m2K).

De ulike makskravene for u-verdi for yttervegg, tak, gulv og glass/vindu/dører skal i utgangspunktet oppfylles hver for seg, men det gis mulighet til å fravike ved og omfordele.

Omfordelingen skal skje innenfor minimumskravene, og det totale varmetapet for bygningen skal ikke øke. Dette betyr for eksempel om man øker u-verdien for glass/vindu/dører til 1,0 må f eks verdien for yttervegg reduseres slik at det totale varmetapet fremdeles blir det samme.

En annen utbredt forståelse av TEK17 er at enkeltprodukt ikke skal ha en verdi høyere enn makskravet. Makskravet for glass-, vindu- og dørareal av oppvarmet BRA er 1,2 W(m2K). Dette er totalt snitt for alle produktene til sammen, det betyr imidlertid ikke at enkeltprodukter ikke kan ha en u-verdi dårligere enn 1,2 W(m2K).

Dette gjør det naturlig også å kommentere en annen endring i TEK17, nemlig muligheten for større glassareal. I TEK10 var andel glass-, vindu- og dørareal av oppvarmet BRA 20%, dette er nå endret til 25%, noe som er i tråd med endringer i byggestil og trender i retning mer og større glass-/vindusareal i boligene. Men skulle ikke andelen være 25% i boligen, men f eks 20% så kan gjennomsnittlig u-verdi for vindu/dører være 0,95 W(m2K), se tabell med eksempel nedenfor.

Prosjekterende er forøvrig ansvarlig for energiregnskapet.

Tabell u-verdi.png



Les mer TEK17 kap. Energi: https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/14/innledning-til-kapittel-14-energi/